DAG 105

Vær-skiftet er et faktum og det er opphold da guttene våkner kl 06:00 mandag. De spiser toast til frokost og sykler avgårde. Etter få kilometer kommer punktet på veien som gjorde at de i går måtte stoppe. Det har vært opp til 1 meter vann på veien, men nå er det kun 15 centimeter. Guttene pløyer seg gjennom vannet og flommen er overvunnet på et blunk. Det kommer noen flere strekninger med vann, men ingen problemer med å passere.

170 kilometer en det nest, nest lengste de har syklet på denne turen, de har en stor oppgave foran seg denne mandagen. Lasse slenger seg på hjulet til Anders fra starten av, Anders sykler som ei klokke i jevn fart. Motvinden er til tider kraftig, desto viktigere er det å faktisk ligge helt på hjulet. Så nære hverandre at flere ganger subber fordekket til Lasse inn i bakskjermen til Anders.

40 kilometer og pause. Sjokolade og litt drikke. En mann på traktor som kutter gresset i veigrøfta kommer bort til dem for en prat. Han har en nevø som er gift med ei norsk jente fra Nord Norge. Verden er ikke større, de sykler videre.

Lunsjpause etter 90 kilometer i Larrimah. På en pub/caravan park som heter The Pink Panter setter de seg ned for en toast og et par brusbokser. Stedet er så slitent at det knapt kan formidles skriftlig. Igjen er guttene sjokkert over hvor lite som blir gjort av vedlikehold på disse stedene i Australia.

Ny pause etter 130 kilometer, Lasse puster tungt, men henger bemerkelsesverdig godt med. Han har ikke sluppet hjulet til Anders en eneste gang på 13 mil, rekord. Han nevner i flere åndedrag at hvis dem holder samme tempo helt ut de siste 40 kilometerne så er det ny rekord med stor margin for Lasse sin snittfart. De ruller på ny avgårde for den siste økta for dagen. Det er fortsatt opphold og det er varmt, sola skinner gjennom skyene, svetten renner. Anders vender hodet bakover og ser Lasse lager grimaser, samme grimaser som han har sett hele dagen, men nå er de like ved mål. De avslutter med stil og på 170 kilometer snitter de på 23 kilometer i timen. Lasse knuser sin rekord og er tydeligvis i storform før de siste 4 etappene.

Det er Valentines Day og de spiser middag på caravan parken, lokal fisk (Barramundi) fra dammen femti meter bortenfor. Fantastisk restaurant til å være på en caravan caravan park. Så kjøper de en vin og trekker seg tilbake på rommet for å se «gift ved første blikk» på TV. Valentinsdagen kom en uke for tidlig i år, guttene har nemlig hver sin favoritt hjemme i Norge som de gjerne skulle delt dagen med.

Awesomestralia – a normal life is boring